Rettsak på gang

endelig skjer det noe. Tiltale er tatt ut, og nå diskuterer di lærde om dato for rettsak.
Det hele avhenger om datter mi får oppnevnt sakyndig,eller ikke.

jeg er mellom barken og veden, ettersom dette i aller høyeste grad greier seg om min datter, men også minstemann i familien ,som er sønn av overgriper.

Begge mine barn trenger en masse hjelp.

Også di to elste,som er voksne flotte mennesker er preget av dette.
di prøvde da jammen å advare si hodestups forelskede mor mor denne mannen, og det uten gehør..
Til å begynne med trodde jeg,mitt fjols, at di var bortskjemte med å ha meg aleina..
sjalusi, tenkte jeg,da sønnen min gjorde opprør.
Han hadde jo aldri bodd sammen med en mann på ordentlig før...
Klart det var vanskelig å se at mora fikk kjærest, som igjen haddde 2 sønner som også flyttet inn.

Men ungene hadde rett di, i alt di sa.. og her sitter jeg , full av anger...
Tenk alt jeg kunne spart familien for...
Eneste jeg ikke angrer på i alle disse årene dette pågikk, er minstemann.
Han er en herlig gutt,som sprer glede på sin vei..