Hjelpesløshet..

Så vondt det er å bli holdt utenom...
Antar du ,kjære datter mi, ønsker å skåne mwg.
Du har en herlig samboer som stiller opp for deg, på en måte som gjør
at jeg respekterer han og beundrer han.
Han utviser en styrke for deg som er helt enorm..

Men mammaen din, kjære datter, har vanskelig for å gi slipp.
jeg har vært der hele tia, alle år med deg. Undret,og spurt
om hva som var galt.
Grått i fortvilelse, Tatt deg med til lege.. gud hvet hvor mange ganger.
Du har tatt utrolige mange prøver, før fastlegen og jeg måtte konkludere
med at dette var phykisk..

Og hvem i all verden kunne ane hva som lå til grunn for dine plager?

vist hadde jeg spurt deg, om noen hadde vært slem med deg, om noen hadde missbrukt deg, om noen hadde drukket deg full, om noen hadde voltatt deg.. og alle slike
spørsmål, mødre gjør seg, når en ser sitt barn slit phykisk..

Da bomba sprang, gikk jeg i nærmest sjokk.

Min eksmann, din lillebrors pappa, hadde missbrukt deg fra du var 6 år.

Herregud... For et takras..
Jeg trodde virkelig at ;Nå dør jeg..

Du hadde betrodd deg til en venninne os sagt at du ikke kunne fortelle
noen dette ,nettopp fordi du ikke ville at lillebror og jeg skulle vite noe.
du ville spare oss for dette..

Men kjære barn, tenk om jeg hadde vist..
Jeg hadde gjort alt i mi makt for å stoppe det..