Dagene flyr..

Februar er kommet, og dagslyset er tilbake her nord.
Deilig.
Ser det lysner mere og mere hver dag, og jeg tenker :
At jammen overlevde jeg denne vinteren og..

Føler at jeg begynner å få overskudd igjen,og
kanskje blir litt mere aktiv på bloggen.

Nok et år er passert, og siste året,er det aller,aller verste i mitt liv.

Min kjære datter kom og fortalte om overgrep som hadde pågått i mange år..
overgriperen var den aller verste. Hennes stefar,som også er far til minstemann i familien.

Verden raste sammen for oss alle i familien og nære venner.
og ja,, trodde virkelig at jeg skulle dø..
Trodde aldri jeg skulle komme til å se folk i øynene igjen.

Men jeg er her.. og tenkte å fortelle her min opplevelse av denne saken.

Vet det er mange der ute som vill oppleve slikt, og vet jeg ikke er alene om dette.
Dog har jeg ikke klart å sette ord på mine følelsen i denne sammenheng.
Mine barn vill at jeg skal henvende meg til familieterapi,phykolog,ol.
men jeg har ikke klart det hitill.
Kanskje kan det hjelpe å skrive om det her..
Som egenterapi,mulig..

Saken ble anmelt i januar sist år, og er ennå ikke kommet opp for retten.
Overgriper var avhørt desember, så det gikk altså nesten et år før han ble kontaktet av politiet..
Kan dette være riktig?
Pokker og.. En slik historie sitter langt inne,og det er en kjempebelastning at det ikke skjer noe.
Man venter og venter..

Kommer snart tilbake...