Søndag

Herlige søndag..
Gleder meg til ungene kommer til middag.De gjør ofre det på søndagene..
Liker å samle dem rundt bordet.

Tanteungen min har det verre en først antatt.. Kreften er svært aggresiv.
Er så lei meg på hennes vegne. Dette er da ikke noe en ung kvinne på 26 år skal bale med.
Ho og kjæresten har nettopp kjøpt seg leilighet, ho har en ansvarsfull jobb..
no ligger alt på vent,
og vi rundt ho,vet liksom ikke hva vi kan bidra med,i denne situasjonen.

Var innom skattekontoret før helgen.
og da viser det seg at jeg har vært lignet i skatteklasse 1 i 2 år..
Derfor den høye skatten på min lille pensjon
Han på etaten mente jeg skulle ha pengene tilbake nå.. juuuhuu...
jaja,, tror det ikke før jeg ser det.

Men det hadde vært flott å fått noen ekstra kroner å rutte med.
Her slit man seg fra måned til måned,for å få det til å gå rundt, mens jeg egenlig kunne senket skuldrene og vist at jeg kunne betale strøm og husleie samtidig, og ennå ha noen kroner til småen og meg.

Nå har jeg fått frikort ut året,vell, i allefall november, og nyter tanken..
vet at det er 3000 mer i banken, 2 mnd framover.. jippi..
kanskje kan jeg besøke tannlegen nå..

Rettsaken kommer stadig nærmere.
Datter mi har det knalltøft og er sliten.
vi andre er trøtte på dette vi og, og ser så inderlig fram til å bli ferdige.
Kanskje kan vi begynne det nye året med å legge dette bak oss. Dom vill jo falle før jul,i alle fall,

God søndag til dokk alle der ute...

Kreft

Min "tante"unge har fått kreft.

Nok en sorg.

26 år er ho,unge jenta. Jeg sier "tante".. Det er fordi hun er min brors stedatter.Hun har vært i familien i 20 år, så hun er da våres...
Ei herlig,positiv jente,som alltid har et smil på lur.

Litt sprø, våger å være seg sjøl,på godt og vondt.
Herlige du...

Men så fant hun en kul,i brystet sitt..
Hun ble rimelig fort opperert, og brystet er fjernet,samt lymfeknutene under armen.

Nå står cellegift for tur.og vi skal følge ho på den.
Synes det er så trist.
Men hun har en stor herlig familie,som støtter ho.
Mange som er glad i ho,og som ønsker ho alt vell...

Ankesaken

vi stunder mot ankesaken. Sist ble han dømt til 5 års fengsel..
Hva nå?
Tøffe tider i vente, men når vi er ferdige der, er vi ferdige.
Takk og pris.

I ettertankens tid etter første rettsak, må det sies at min frykt var ubegrunnet.
Var så redd for at dette skulle kutte alle bånd,mellom meg og mine barn. men nå ser jeg at vi er kommet styrket ut av dette, og nærmere..

Synes det er veldig trasig at en av ungene,bor så langt unna. Tror vi som er bosatt i samme by,henter styrke hos hverandre. mens ho stakkars er alene med sine tanker.
Det må være veldig vanskelig for henne.
Dette er ikke noe man prater om til hvem som helst, og når man prater om det,blir det gjerne snørr og tårer, i allefall for min del.

..og der er hun alene med sitt.. Jenta er jo voksen, men hun er da mitt barn,likevell

Etter jul skal jeg få phykologi timer.. Ser fram til det,
Har så mye inne i meg,som sikkert har godt av å sees på, og for deretter legges bak meg.
..og da er vi også ferdig med ankesaken, og kan alle begynne på nytt.