Depresjon

Dette er vanskelig..
Føler meg sårbar, og aldri langt unna tårene.

Har i samråd med legen min økt,den såkalte lykkepillen til 2 pr dag.

Har jo brukt den i snart 10 år, og stadig skjer det ting i livet
som gjør at jeg ikke tør å slutte med den. Er alfor redd for hvordan jeg reagerer.

Begynte med den i si tid, da ekteskapet ikke var til å holde ut. fikk råd av legen at dette samt sovetabletter kunne hjelpe meg til å få nattesøvn i alle fall.
og var det noe jeg trengte,så var det nok søvn.for å fortsette å kjempe for at den mannen skulle ut av mitt og ungenes hjem.

Han var sågar frekk nok til å mene,at ettersom jeg ville ut av ekteskapet,kunne jeg bare flytte ut.
Han kunne overta unger og hjemmet,hjemmet som besto av alt jeg eide før han kom inn i livet mitt.
Det lille han brakte med seg,viste seg å være leid på Thorn.
Tok faktisk flere år før det kom for en dag..
Herregud,som han lurte meg fra dag en.
og jeg, med lengten etter aksept,nærhet og kjærlighet, falt som en flue
for hans store sjarm.

Sjarm,ja.. Alle phykopater er utrolig sjarmerende.
og han var en av dem.
En phykopat er uten empati for andre mennesker,men er en kløpper til å finne ut hvor di skal sette støtet inn.
Di finner dine svakheter og klarer å tilpasse seg deg en periode..
Mange av dem burde vært skuespillere..
Hadde sikkert gått til topps i glamorens verden.

ja.. jeg falt som en flue,for hans skuespill..